Lengselens år

Innmarka som han gjeter for folk og husdyr er så godt som snøfri, noen brunstripete isflekker langs gjerdet bare. Han er navngjeten for det, skal noen terge Einar Berg så er det bare å gå over innmarka hans. Folk sier han kan gråte for et halvt kufór, om så bare en liten stein havner over gjerdet er han fra seg i mange dager. Han kan rase Einar, men slår aldri. For slår han skal hun drepe han, har folk hørt Magda si. For sånn er det med Magda at hun ikke bare er vakker, hun kan også spøke med sine krefter som ikke kan måle seg med mannens, men hun er sterk å ro og seig til å bære.

Det er nattefrost og han går i kanten av veien. Nede i støa drar han båten opp på de glatte og nygraksede lunnene, drar med en neve, som om prestebåten var ei lita pram. Så blir han stående med de svartbrente fingerkrokene på stavnen mens presten tar sekken og skrever ut av båten.

Det var bare det om han kunne få se den, han kan lese han også, sier Einar. Kan hende har han lest mer noen andre, i allefall i denne delen av fjorden.

- Hva er det du skal se?

- Boka! Einar får så vidt ordet ut av kroppen.

- Bibelen?

- Ei anna bok, stammer han. Den boka bare du har. Den boka som du bruker i netter som denne.

 

Page 2 of 2 | Previous page