Lengselens år

Bildet av bokomslaget til Lengselens år

Lengselens år har blitt beskrevet som et episk storverk som kommer til å ruve i norsk diktning.

Om Lengselens år 

”I begynnelsen hører de den dype dure fra et fremmed sted, tror jeg. Et omen om at det skal komme ei enda nyere tid; at naust skal rives, robåter brennes, at det under Sirius over Vaisafjellene skal bygges flere og finere hus. At Seljenes skal gjøres om i all evighet; hver en furukolle skal knuses, skogsvann tappes ned til tørre grushauger og hvor orren buldrer skal det brytes vei og lages dype sjakter for å mette jernkjeften. Derfor denne lyd fra et sted ute i fjorden”.

Slik åpner romanen ”Lengselens år” som henter handlingen fra Seljenes, ei værslitt bygd i en avsies fjord nordpå hvor det er funnet store mengder kalk i fjellet. Nå skal det bygges sementfabrikk på stedet. I en fortettet stil med en poetisk undertone ruller Frank A. Jenssen ut et bredt lerret med et rikt persongalleri. Det norske mot det samiske, det moderne mot det ”underjordiske”. Fremveksten av et industristed nordpå har vel aldri vært skildret med slik innlevelse og kraft –

”En dur som de skal vite kommer fra syv tusen hester, et sus herfra til Garvaluokta, en alo så stor at ingen enser den såre undertonen som varsler at den dag kan komme da fjellet er tømt”.


 

Utdrag fra boka

Smeden Einar Berg sover ikke. Han passer varmen i komfyren, holder ilden oppe med tørr bjørkeved og venter til han seint på natt hører åretak.

Så er det kjente åretak, i denne fjorden er åreslagene som fingeravtrykk. Det kan være ensomme årepar, det kan være lyden av folk som hamler eller andøver. Eller folk som ror til kirkegården, langsomme tak for den døde. Noe annet er det med åreklang til bryllup, mannfolk som fossror for brudeparet. Så passerer det ofte båter utenfor neset, det er så mange slags åretak og han kan kjenne de fleste på romåten, slik vet han også at det er presten som kommer der ute i måneskinnet.

Einar setter seg nærmere loddpipa for at varmen skal trenge inn, skubber ryggen mot muren, opp og ned og til sides. Hadde det bare ikke vært for kjelleren, ikke det svarte rommet under huset, men det botnlause hullet, rommet bortenfor alle rom. Han skal visst alltid ha en kjeller under seg, hans eget mørke.

Klangen av årer forsterker seg og han slukker lampa og stiller seg ved kjøkkenvinduet. De kvite kantbordene og den mørke skikkelsen med krum rygg kjenner han. Men han kjenner også kaldtrekken fra kjelleren og lister seg tilbake til kassen, åpner lokket som er hengslet med lærlapper, tar ut tørre kubber og legger i. Setter igjen ryggtavla mot den varme muren og venter til han hører kjølen skrape mot sand og lunner. Så kler han på seg og går ned i støa for å ta imot. Den svære mannen går med bøyd hode og en søm av måneskinn rundt seg, en bergknaus er han med de tverre skuldrene og lange armene. Inni seg er han nok mindre, kjempekreftene strekker ikke til i netter som dette, men fjordens beste smed er han, Einar har noen svartbrente never og kan holde i glødende jern. Fjordens vakreste kone har han kan hende også.

Innmarka som han gjeter for folk og husdyr er så godt som snøfri, noen brunstripete isflekker langs gjerdet bare. Han er navngjeten for det, skal noen terge Einar Berg så er det bare å gå over innmarka hans. Folk sier han kan gråte for et halvt kufór, om så bare en liten stein havner over gjerdet er han fra seg i mange dager. Han kan rase Einar, men slår aldri. For slår han skal hun drepe han, har folk hørt Magda si. For sånn er det med Magda at hun ikke bare er vakker, hun kan også spøke med sine krefter som ikke kan måle seg med mannens, men hun er sterk å ro og seig til å bære.

Det er nattefrost og han går i kanten av veien. Nede i støa drar han båten opp på de glatte og nygraksede lunnene, drar med en neve, som om prestebåten var ei lita pram. Så blir han stående med de svartbrente fingerkrokene på stavnen mens presten tar sekken og skrever ut av båten.

Det var bare det om han kunne få se den, han kan lese han også, sier Einar. Kan hende har han lest mer noen andre, i allefall i denne delen av fjorden.

- Hva er det du skal se?

- Boka! Einar får så vidt ordet ut av kroppen.

- Bibelen?

- Ei anna bok, stammer han. Den boka bare du har. Den boka som du bruker i netter som denne.

 

Switch to our mobile site